«Habitat» er tittelen på dette prosjektet som har sitt utgangspunkt i rom, arkitektur, konstruksjoner og reisverk. I disse arbeidene ønsker jeg å formidle en sammensatt forståelse av det romlige, knyttet til det å bo og være. Idéer og forestillinger om rom, minner og erfaringer, eller observerte konstruksjoner danner grunnlag for bildene.

Om rommet og det romlige
I tidlige prosjekter, som mitt avgangsprosjekt «Mytiske Rom» (SHKD, 1996) var rommet et sentralt tema for bildene. Når det nå dukker opp igjen, har det fått en mer konkret form, og de romlige elementene fremstår som tydeligere figurer. Fortolkning av rom, opplevelsen av det romlige, erindringen fra et rom, fortellingen om et rom. Et rom som eksisterer både på et mentalt og fysisk plan samtidig. Og en forestilling som er knyttet til personlige erfaringer. Denne forestillingen er i sin form abstrakt, ikke fastlåst til en bestemt hendelse, men en sum av mange hendelser. Den er en historie som er i endring konstant, en forflytning som foregår kontinuerlig, en bevegelse som ikke opphører. Som minne, drøm og uklare erindringer. Den er lik hukommelsen som ikke kan forholde seg til det kronologiske, men som stykkevis og delt husker og deretter blander sammen lagene. Hukommelsen, slik den blander det bevisste og det ubevisste, som ikke lenger kan angi et riktig svar.

Vi bygger hus, og planlegger våre omgivelser, og tenker herunder i kvadrater og rektangulære former. Vi orienterer oss gjennom lineære forhold, med utgangspunkt i det faktum at hverken vi eller naturen har i oss selv en eneste rett linje. Slik blir vår opplevelse av rom på samme tid abstrakt og konkret. Rommet er en abstrakt fornemmelse, tilstedeværende også uten at vi registrerer det. Det oppfattes i større eller mindre grad som et nærvær, og definerer noen fysiske avgrensninger som vi forholder oss til, det meste av tiden. Rommet er (i sin fysiske avgrensning) vår motsetning og samtidig vår rettleder. Det beskytter ved å avskjerme og samtidig begrense oss.

Bildene mine har sitt utspring i fraværet og det tomme rommet. Jeg forteller ikke historier, men er likevel opptatt av et innhold som forholder seg til et overordnet tema. Det som foregår i tomrommet eller mellom rommene, kan gi ulike assosiasjoner for den som ser. Slik er bildene mine nærmere poesiens uttrykk. Jeg liker å nærme meg bildet på den måten at jeg søker innover i et materiale av erindringer og registreringer knyttet til mitt personlige engasjement. Her er få klare avbildninger eller tydelige figurer – men momenter av strukturer, rom og tilstander.