I starten av 2013 begynner jeg å arbeide med tekstiler som utgangspunkt for mine komposisjoner. Basert på rutemønster i ulike variasjoner ser jeg paralleller til de konstruksjoner jeg har hatt fokus på gjennom de siste par år. De horisontale og vertikale linjene i tekstilene vekker gjenkjennelse, og begrepet «rom» får en utvidet betydning gjennom tekstilenes myke konstruksjoner. Rutemønstre, interiør- og konstruksjonselementer som befinner seg i det hverdagslige danner nå utgangspunkt for utforsking av rommet i små volum.

“vev-konstruksjon I”

Begrepene rom og hjem, har gjennom dette prosjektet fått et felles møtepunkt, i Hjemkonstruksjoner. I mitt arbeid med det romlige dukker det opp nye bilder, forestillinger og konstruksjoner av rom. Ulike størrelser og format vekker min interesse, gjennom de rom som oppstår i møte med og mellom fysiske objekter, det reduserte volum – et miniatyr av det monumentale som omgir oss. Jeg beveger meg inn i det hjemlige der rommene oppstår i andre konstellasjoner. Mønstre fra tekstiler, små byggverk og konstruksjoner som befinner seg i det hverdagslige, danner utgangspunkt for en utforsking av rommet i de nære ting. Rommet oppstår her på ulike plan, og det jeg gjør er å rette oppmerksomheten mot de rom som allerede er der. I et møbel, mellom gjenstander der flater og form møtes og rom oppstår. Det handler videre om repetisjoner, gjentagende bevegelser og handlinger. Den hjemlige sfæren rommer alt dette.

Tekstilene representerer tradisjoner knyttet til hjemmets sfære, og skaper derved en gjenkjennelse for mange. Gjennom å bygge på denne gjenkjennbare estetikken, ved å repetere mønstre og ruter, utfordrer jeg både tradisjonen og mitt eget kunstneriske uttrykk. Jeg ser likevel at mønster har fulgt meg gjennom flere prosjekt gjennom mitt kunstnerskap, som formalt uttrykk og visuelt virkemiddel. Mønsteret, som i dette prosjektet har sitt utspring i de hjemlig tekstilene, er for meg et redskap til å se bakenfor. Et mønster kjennetegnes ved dets gjentagelse,- repetisjon. For meg er det nettopp denne handlingen som er interessant, det repeterende representerer vanen – rytmen – rutinen, det synliggjør tilstedeværelsen av lovmessigheter. Mønster er noe trivielt, og derfor aktuelt som et bilde på de forhold som peker på det sosiale og relasjonelle livet som leves i våre hjem.