tekst av Tina K.M. Sinclair
Naturen er hovedmotivet i utstillingen «kvist grein bark lav». Det er ikke et avstandsblikk, der de store linjene i landskapet blir dramatisert og rammet inn vi blir presentert for. Arbeidene inviterer i stedet til et nært og stillferdig møte med enkeltdelene og detaljene i naturens egne prosesser og liv. Skogen i verkene snakker til oss gjennom hud og porer. Den arrete barken på et eldgammelt bjørketre, et lavteppe som langsomt kryper over stein og berg. Studier av skogbunn med røtter, tørre barnåler, knekt kvist og råtnende høstblader forteller om skogens levde liv. I skogens egne formspråk kan vi avlese syklusene av spiring, vekst, død og forråtnelse. Nærheten i valg av motiv tar oss fra galleriets lyse, harde golv og vegger, og inn i skogens pustende, mørke, dype ro.
Spillet mellom lys og mørke er både grafikkens og skogens språk. De mange stegene fra kamera til endelig verk, tar motivene gjennom en kunstnerisk transformasjonsprosess som er lesbar i det endelige gra-fiske uttrykket. Bildene balanserer mellom digital realisme og ekspressiv abstraksjon. På avstand framstår de største motivene som fotografiske avbildninger – tett på løser de seg opp i abstrakte og rike grafiske strukturer av lys og mørke. Flerfargetrykkene kan minne om kartkunst, der forskyvning, skyggelegging og farger får fram dybdevirkning og geografi.
Kunstnerens arbeid med skogen startet med direkte avtrykk av planter, i en serie monotypier. Teknikken med å overføre digitale motiv til linoleumstrykk, ble tatt i bruk når fokuset flyttet seg til større og mer sammensatte motiver. Naturstudiene har beholdt sin direkte og taktile karakter gjennom denne utviklingen av motiv og teknikk. De inviterer til et møte mellom levende vesener. Vi får lyst til å strekke ut hånden og stryke over arrete bark. Opplevelsen av nærhet, tiltrekning og tilhørighet til naturen, er viktig i en tid der både vår egen og andre arters overlevelse står på spill.
